Den opplyste revolusjonen
I denne artikkelen skal jeg drøfte opplysningstidens tanker om stat og samfunn i forhold til de forskjellige revolusjonene på denne tiden. Artikkelen skal også redegjøre for hvilken av revolusjonene i England, USA, Frankrike eller Norge som levde best opp til opplysningstidens tanker om stat og samfunn.
Opplysningstiden er en historisk epoke fra slutten av 1600-tallet til omtrent 1800.-tallet. Opplysningstiden dreide seg rundt idespredningen som var en følge av vitenskapsrevolusjonen og utformingen av tanker om frihetsidealene. For den moderne politiske tankegangen var opplysningstiden svært avgjørende. Tanken om frihet, likhet og grunnleggende rettigheter ble satt i fokus og det foregikk store forandringer i politiske systemer både i Europa og Amerika. Filosofer som Locke, Montesquieus og Rousseau påvirket politisk tenkning ved å skrive verk som forklarte prinsipper som liberalisme, maktfordelingsprinsippet og allmenviljen.
I Amerika var misnøyen med det britiske styret stor på slutten av 1700 tallet. Etter en rekke kriger var England i dårlig finansiell stand og økte derfor skattene til koloniene. Store skatter på blant annet te fikk opprørstanker til å vokse enda sterkere i koloniene og førte til ”Boston Tea Party” i 1773. Under denne opprørsaksjonen dumpet kolonister hele lasten til et britisk skip i havet. I England reagerte de på dette ved å sende enda flere soldater til Amerika og det ble starten på en revolusjon,. Med George Washington i spissen for kolonistene ville Amerika løsrive seg fra den engelske kronen.
Thomas Jefferson var en nøkkelperson innenfor revolusjonen. Han, sammen med andre utsendinger fra koloniene, skrev uavhengighetserklæringen som ble vedtatt 4. juli 1776. Uavhengighetserklæringen har rot i at alle mennesker er født like og med umistelige rettigheter. ”Vi mener det er en selvinnlysende sannhet at alle mennesker er født like…” [1]skriver Jefferson i uavhengighetserklæringen. Jefferson skriver med flere referanser til John Lockes tenking om at menneske skal ha mulighet til å slå ring rundt sin egen medfødte frihet. Jefferson legger også til retten til å strebe etter lykke. Mennesket skal ikke bare ta til takke med tak over hodet, men også ha sjansen til å realisere drømmer og klatre oppover i samfunnet. Alle skal ha like prospekter til å lykkes.
Den Amerikanske grunnloven som ble vedtatt i 1787 etter at krigen var vunnet bygger på flere prinsipper fra opplysningstiden. Ett av disse er Montesquieus maktfordelingsprinsipp. Konstitusjonen har lagt opp til et konkret opplegg om hvordan staten skal bygges opp. Det skal være en balansert linje mellom den utøvende, lovgivende og den dømmende makten. Slik unngår man maktmisbruk fra alle tre kanter. Folkesuverenitetsprinsippet er også en viktig faktor i den nye grunnloven. Staten fikk makt fra folket, men presidenten var folkevalgt. Denne ordningen går også tilbake til Hobbes og naturretten. I tillegg til konstitusjonen har man også vedlagte ”amendments” som inkluderer de ti som heter ”The bill of rights”. En av de svært viktige, som gjør den amerikanske revolusjonen til en svært god kandidat til å være revolusjonen som levde best opp til opplysningstidens tanker om stat og samfunn, er den første. Den redegjør for at staten ikke på noen måte kan blande seg inn i religiøse saker. Dette gjør at den amerikanske konstitusjonen skiller tydelig mellom kirke og stat.
Mye av grunne til at revolusjonen i USA fungerte så bra og at de grunnleggende prinsippene fungerte og fortsatt fungerer i dag er at USA var en såpass ny stat. De hadde ikke rukket å lage de samme sosiale skillelinjer som for eksempel England som har en lang rekke med tradisjoner og normer.
Den engelske revolusjonen ble kalt ”The Glorious Revolution”. Dette var ikke en militær revolusjon men den fikk likevel resultater for det engelske samfunnet. Allerede før krigen hadde kong Karl 1. måttet signere ”The Petition of Rights” som anerkjente folkets rett til å ikke bli beskattet uten samtykke. Dette dokumentet fikk dessverre ikke gjennomslag slik det hadde tenkt i og med at kongen straks tok tilbake all makt etter at han hadde fått penger. The Glorious Revolution handlet i stor grad om borger klassen som hadde eiendom. The Bill of Rights sikret retten til liv, eiendom, sikkerhet og rettferdig dom. John Locke, med sin liberale tenking hadde stor innflytelse på denne revolusjonen. Selv om England tidligere hadde et samfunn styrt i stor grad av naturretten hvor all makt lå hos kongen, ble liberalismen nå satt i fokus. Kongens makt var kun til låns og det var i realiteten folket som styrte i følge Locke.
Den engelske revolusjonen gav resultater for borgere med eiendom, men der stoppet også resultatene. En stor del av befolkningen ble stående utenfor denne revolusjonen og de uten eiendom hadde ingen politisk makt. Det som gjør at den engelske revolusjonen derfor ikke har like godt grunnlag som den amerikanske når det gjelder å leve opp til opplysnings tidens tanker om stat og samfunn er denne mangelen på rettferdighet og likestilling blant borgere. På grunn av dette blir en del av samfunnet ikke inkludert når det gjelder de grunnleggende rettighetene som er medfødte. Den engelske revolusjonen endte heller ikke med store endringer i styreformen av landet. England forble et monarki og selv om parlamentet kunne legge noen begrensinger på monarken, levde ikke landet helt opp til ideen om maktfordelingsprinsippet slik som man så i USA.
Den franske revolusjonen var et oppgjør blant stendene i Frankrike. Tredje standen som besto av franske borgere som følte seg urettferdig behandlet i forhold til første og andre standen som besto av kongen, kirken og adelen. Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter var ett av resultatene av revolusjonen. Den bygde på mange ideer fra både Locke og Jefferson. Mennesket var født med naturlige og umistelige rettigheter til frihet og eiendom. Folkesuverenitetsprinsippet var også viktig under denne revolusjonen og den handlet i stor grad om at makten lå hos folket og det var den de tok tilbake under revolusjonen. Den nye konstitusjonen bygde på prinsipper om frihet likhet og brorskap. Revolusjonen tok en radikal retning og Frankrike ble en republikk.
Revolusjonen i Frankrike begynte som noe som tok en retning mot likestilling og frihet. På en annen side ble revolusjonen så radikal at disse prinsippene ble stilt spørsmål ved. Kjempere for kvinne rettigheter som Olympe de Gouges ble henrettet for hennes meninger om at kvinnen skulle ha lik stilling i samfunnet. Revolusjonen handlet i stor grad om folkets ønske om forandring og en maktdemonstrering fra deres siden. Her kommer Rousseaus prinsipp om allmenviljen inn. Rousseaus tanker om allmenviljen var en av de største inspirasjonskildene til revolusjonen i Frankrike. De som skal lede staten må være opptatt av fellesskapets beste mente Rousseau. Tanken om at stat og samfunn måtte bygge på allmenviljen var et av hovedargumentene for revolusjonen.
I motsetning til den amerikanske revolusjonen, fungerte ikke endringene som ble gjort under revolusjonen i det franske samfunnet. Etter revolusjonen var det store deler av samfunnet som, i likhet med England, sto utenfor i den forstand at det var lagt store begrensinger på hvem som hadde stemmerett. Revolusjonen hadde i likhet med USA stor omslutning rundt opplysningstidens tanker om frihet, likhet og brorskap. Frankrike hadde dessverre større vansker med å gjennomføre disse tankene i praksis etter revolusjonen. Det skal sies at det ble en endring av styresmakter og eneveldet ble avskaffet. Likevel varte ikke endringene lenge og det tok ikke lang tid før Frankrike nok en gang var under en eneveldig styresmakt, nemlig Napoleon. Dette kan i likhet med England ha noe med gamle tradisjoner og sosiale skillelinjer som gjør det vanskelig for et samfunn og utvikle seg i et så hurtig tempo som revolusjonen krevde.
Norges revolusjon er den som er mest lik den amerikanske når det gjelder gjennomslag av opplysningstidens tanker om stat og samfunn. Under Eidsvoll møte i 1814 hadde Norge en egen grunnlov som bygde på mange av de prinsippene som sto sentrale under opplysningstiden. ”Ingen kan dømmes uden efter Lov, eller straffes uden efter Dom. Pinligt Forhør maa ikke finde sted”[2] er en av paragrafene i den norske grunnloven. Dette gir nordmenn medfødte rettigheter om rettferdig behandling og hindrer maktmisbruk fra domsystemet. Andre individuelle rettigheter som trykkerettigheter ble også gitt til det norske folk ved denne grunnloven. Folkesuverenitetsprinsippet ble en viktig faktor i den norske revolusjonen. Gamle tankeganger om at kongen fikk sitt mandat fra Gud ble erstattet med at makten ble utgitt av folket. Maktfordelingsprinsippet ble også styrket ved at stortinget skulle representere folket og møtes noen uker hvert tredje år.
Det som gjør at Norge likevel manglet noen fundamentale momenter når det gjaldt opplysningstidens tanker om stat og samfunn er mangelen på endring i styresettet. Selv om maktfordelingsprinsippet ble innført i en viss grad lå likevel mye av makten igjen hos kongen. Norge fortsatte som monarki men USA endret styresett til demokrati. De nye rettighetene til borgerne gjaldt også kun nordmenn, i motsetning til USA der utsagnet ”all men are equal” var svært sentralt. Det samme gjelder Norge som hadde innført statskirke, og diskriminerte jøder. I USA var religionsfrihet en selvsagt rettighet, mens i Norge var det ikke det.
I alle revolusjonene ble noen samfunnsgrupper utelukket. I USA gjaldt ikke de nyvunnet rettighetene slaver eller de innfødte indianere. Likevel var det denne revolusjonen som i størst grad fulgte opplysningstidens tanker om stat og samfunn. Landet var et demokrati og presidenten var folkevalgt etter folkesuverenitetsprinsippet i motsetning til både England, Frankrike og Norge som enten forble monarki eller gikk tilbake til en styresmakt som ikke var folkevalgt. Maktfordelingsprinsippet ble også best innført ved at utøvende, lovgivende og dømmende makt var alle balansert opp mot hverandre. USA, sammen med Norge, hadde også høyest stemmerettsandel og prinsipper om frihet, likhet og grunnleggende rettigheter var i fokus i den amerikanske politikken.
[1] Decleration of Independence, 1776, Thomas Jefferson med fler
[2] Norges Grunnlov, 14. Mai 1814
Opplysningstiden er en historisk epoke fra slutten av 1600-tallet til omtrent 1800.-tallet. Opplysningstiden dreide seg rundt idespredningen som var en følge av vitenskapsrevolusjonen og utformingen av tanker om frihetsidealene. For den moderne politiske tankegangen var opplysningstiden svært avgjørende. Tanken om frihet, likhet og grunnleggende rettigheter ble satt i fokus og det foregikk store forandringer i politiske systemer både i Europa og Amerika. Filosofer som Locke, Montesquieus og Rousseau påvirket politisk tenkning ved å skrive verk som forklarte prinsipper som liberalisme, maktfordelingsprinsippet og allmenviljen.
I Amerika var misnøyen med det britiske styret stor på slutten av 1700 tallet. Etter en rekke kriger var England i dårlig finansiell stand og økte derfor skattene til koloniene. Store skatter på blant annet te fikk opprørstanker til å vokse enda sterkere i koloniene og førte til ”Boston Tea Party” i 1773. Under denne opprørsaksjonen dumpet kolonister hele lasten til et britisk skip i havet. I England reagerte de på dette ved å sende enda flere soldater til Amerika og det ble starten på en revolusjon,. Med George Washington i spissen for kolonistene ville Amerika løsrive seg fra den engelske kronen.
Thomas Jefferson var en nøkkelperson innenfor revolusjonen. Han, sammen med andre utsendinger fra koloniene, skrev uavhengighetserklæringen som ble vedtatt 4. juli 1776. Uavhengighetserklæringen har rot i at alle mennesker er født like og med umistelige rettigheter. ”Vi mener det er en selvinnlysende sannhet at alle mennesker er født like…” [1]skriver Jefferson i uavhengighetserklæringen. Jefferson skriver med flere referanser til John Lockes tenking om at menneske skal ha mulighet til å slå ring rundt sin egen medfødte frihet. Jefferson legger også til retten til å strebe etter lykke. Mennesket skal ikke bare ta til takke med tak over hodet, men også ha sjansen til å realisere drømmer og klatre oppover i samfunnet. Alle skal ha like prospekter til å lykkes.
Den Amerikanske grunnloven som ble vedtatt i 1787 etter at krigen var vunnet bygger på flere prinsipper fra opplysningstiden. Ett av disse er Montesquieus maktfordelingsprinsipp. Konstitusjonen har lagt opp til et konkret opplegg om hvordan staten skal bygges opp. Det skal være en balansert linje mellom den utøvende, lovgivende og den dømmende makten. Slik unngår man maktmisbruk fra alle tre kanter. Folkesuverenitetsprinsippet er også en viktig faktor i den nye grunnloven. Staten fikk makt fra folket, men presidenten var folkevalgt. Denne ordningen går også tilbake til Hobbes og naturretten. I tillegg til konstitusjonen har man også vedlagte ”amendments” som inkluderer de ti som heter ”The bill of rights”. En av de svært viktige, som gjør den amerikanske revolusjonen til en svært god kandidat til å være revolusjonen som levde best opp til opplysningstidens tanker om stat og samfunn, er den første. Den redegjør for at staten ikke på noen måte kan blande seg inn i religiøse saker. Dette gjør at den amerikanske konstitusjonen skiller tydelig mellom kirke og stat.
Mye av grunne til at revolusjonen i USA fungerte så bra og at de grunnleggende prinsippene fungerte og fortsatt fungerer i dag er at USA var en såpass ny stat. De hadde ikke rukket å lage de samme sosiale skillelinjer som for eksempel England som har en lang rekke med tradisjoner og normer.
Den engelske revolusjonen ble kalt ”The Glorious Revolution”. Dette var ikke en militær revolusjon men den fikk likevel resultater for det engelske samfunnet. Allerede før krigen hadde kong Karl 1. måttet signere ”The Petition of Rights” som anerkjente folkets rett til å ikke bli beskattet uten samtykke. Dette dokumentet fikk dessverre ikke gjennomslag slik det hadde tenkt i og med at kongen straks tok tilbake all makt etter at han hadde fått penger. The Glorious Revolution handlet i stor grad om borger klassen som hadde eiendom. The Bill of Rights sikret retten til liv, eiendom, sikkerhet og rettferdig dom. John Locke, med sin liberale tenking hadde stor innflytelse på denne revolusjonen. Selv om England tidligere hadde et samfunn styrt i stor grad av naturretten hvor all makt lå hos kongen, ble liberalismen nå satt i fokus. Kongens makt var kun til låns og det var i realiteten folket som styrte i følge Locke.
Den engelske revolusjonen gav resultater for borgere med eiendom, men der stoppet også resultatene. En stor del av befolkningen ble stående utenfor denne revolusjonen og de uten eiendom hadde ingen politisk makt. Det som gjør at den engelske revolusjonen derfor ikke har like godt grunnlag som den amerikanske når det gjelder å leve opp til opplysnings tidens tanker om stat og samfunn er denne mangelen på rettferdighet og likestilling blant borgere. På grunn av dette blir en del av samfunnet ikke inkludert når det gjelder de grunnleggende rettighetene som er medfødte. Den engelske revolusjonen endte heller ikke med store endringer i styreformen av landet. England forble et monarki og selv om parlamentet kunne legge noen begrensinger på monarken, levde ikke landet helt opp til ideen om maktfordelingsprinsippet slik som man så i USA.
Den franske revolusjonen var et oppgjør blant stendene i Frankrike. Tredje standen som besto av franske borgere som følte seg urettferdig behandlet i forhold til første og andre standen som besto av kongen, kirken og adelen. Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter var ett av resultatene av revolusjonen. Den bygde på mange ideer fra både Locke og Jefferson. Mennesket var født med naturlige og umistelige rettigheter til frihet og eiendom. Folkesuverenitetsprinsippet var også viktig under denne revolusjonen og den handlet i stor grad om at makten lå hos folket og det var den de tok tilbake under revolusjonen. Den nye konstitusjonen bygde på prinsipper om frihet likhet og brorskap. Revolusjonen tok en radikal retning og Frankrike ble en republikk.
Revolusjonen i Frankrike begynte som noe som tok en retning mot likestilling og frihet. På en annen side ble revolusjonen så radikal at disse prinsippene ble stilt spørsmål ved. Kjempere for kvinne rettigheter som Olympe de Gouges ble henrettet for hennes meninger om at kvinnen skulle ha lik stilling i samfunnet. Revolusjonen handlet i stor grad om folkets ønske om forandring og en maktdemonstrering fra deres siden. Her kommer Rousseaus prinsipp om allmenviljen inn. Rousseaus tanker om allmenviljen var en av de største inspirasjonskildene til revolusjonen i Frankrike. De som skal lede staten må være opptatt av fellesskapets beste mente Rousseau. Tanken om at stat og samfunn måtte bygge på allmenviljen var et av hovedargumentene for revolusjonen.
I motsetning til den amerikanske revolusjonen, fungerte ikke endringene som ble gjort under revolusjonen i det franske samfunnet. Etter revolusjonen var det store deler av samfunnet som, i likhet med England, sto utenfor i den forstand at det var lagt store begrensinger på hvem som hadde stemmerett. Revolusjonen hadde i likhet med USA stor omslutning rundt opplysningstidens tanker om frihet, likhet og brorskap. Frankrike hadde dessverre større vansker med å gjennomføre disse tankene i praksis etter revolusjonen. Det skal sies at det ble en endring av styresmakter og eneveldet ble avskaffet. Likevel varte ikke endringene lenge og det tok ikke lang tid før Frankrike nok en gang var under en eneveldig styresmakt, nemlig Napoleon. Dette kan i likhet med England ha noe med gamle tradisjoner og sosiale skillelinjer som gjør det vanskelig for et samfunn og utvikle seg i et så hurtig tempo som revolusjonen krevde.
Norges revolusjon er den som er mest lik den amerikanske når det gjelder gjennomslag av opplysningstidens tanker om stat og samfunn. Under Eidsvoll møte i 1814 hadde Norge en egen grunnlov som bygde på mange av de prinsippene som sto sentrale under opplysningstiden. ”Ingen kan dømmes uden efter Lov, eller straffes uden efter Dom. Pinligt Forhør maa ikke finde sted”[2] er en av paragrafene i den norske grunnloven. Dette gir nordmenn medfødte rettigheter om rettferdig behandling og hindrer maktmisbruk fra domsystemet. Andre individuelle rettigheter som trykkerettigheter ble også gitt til det norske folk ved denne grunnloven. Folkesuverenitetsprinsippet ble en viktig faktor i den norske revolusjonen. Gamle tankeganger om at kongen fikk sitt mandat fra Gud ble erstattet med at makten ble utgitt av folket. Maktfordelingsprinsippet ble også styrket ved at stortinget skulle representere folket og møtes noen uker hvert tredje år.
Det som gjør at Norge likevel manglet noen fundamentale momenter når det gjaldt opplysningstidens tanker om stat og samfunn er mangelen på endring i styresettet. Selv om maktfordelingsprinsippet ble innført i en viss grad lå likevel mye av makten igjen hos kongen. Norge fortsatte som monarki men USA endret styresett til demokrati. De nye rettighetene til borgerne gjaldt også kun nordmenn, i motsetning til USA der utsagnet ”all men are equal” var svært sentralt. Det samme gjelder Norge som hadde innført statskirke, og diskriminerte jøder. I USA var religionsfrihet en selvsagt rettighet, mens i Norge var det ikke det.
I alle revolusjonene ble noen samfunnsgrupper utelukket. I USA gjaldt ikke de nyvunnet rettighetene slaver eller de innfødte indianere. Likevel var det denne revolusjonen som i størst grad fulgte opplysningstidens tanker om stat og samfunn. Landet var et demokrati og presidenten var folkevalgt etter folkesuverenitetsprinsippet i motsetning til både England, Frankrike og Norge som enten forble monarki eller gikk tilbake til en styresmakt som ikke var folkevalgt. Maktfordelingsprinsippet ble også best innført ved at utøvende, lovgivende og dømmende makt var alle balansert opp mot hverandre. USA, sammen med Norge, hadde også høyest stemmerettsandel og prinsipper om frihet, likhet og grunnleggende rettigheter var i fokus i den amerikanske politikken.
[1] Decleration of Independence, 1776, Thomas Jefferson med fler
[2] Norges Grunnlov, 14. Mai 1814