Hva med mennesket frie vilje og moral i et mekanistisk verdensbilde?
Hva menes med «Descartes’ dualisme»?
Todeling av virkeligheten. Descartes mente at virkeligheten besto av to substanser; materie og ånd. Mennesket var både materie og ånd. Vårt legeme var som alt annet materie i verden, bygget opp av atomer. Og mennesket var et åndelig vesen med sjel, slik at det kan tenke. Kroppen er altså underlagt naturlovene på grunn av materie, men kan heve seg over naturen og gjøre frie valg på grunn av denne ånden.
Hva mente Thomas Hobbes om menneskets frie vilje?
Tanker og følelse var et resultat av materiens bevegelser. Viljen lå under for kroppens drifter. Instinktene driver mennesket og frihet er kun en illusjon. Hans guds syn var at Gud ikke var mer en universets første beveger.
Hvordan er Spinozas panteisme relevant i forbindelse med menneskets frie vilje?
At i verden hang sammen, det var ikke noe skille mellom ånd og materie. Gud fantes i alt. Han mente alt som skje i verden, skjer med nødvendighet. Frihet er å innse at slik er det og tollerere alle. Akspeptere sin skjebne og ikke streve etter å komme vekk fra den.
Hva går Kants kategoriske imperativ ut på?
Kunne ikke akseptere at man ikke kunne forandre verden. Det kategoriske emperativ går ut på at man skal gjøre det mot andre som man ønsker selv. Det er svært likt den gylne regel. Hvis du vil andre skal være ærlige må du selv være ærlig.
Hvordan kan man si at Blaise Pascal er typisk for Opplysningstiden mens han samtidig har meninger som ikke er karakteristiske for denne perioden?
Han mente at det var menneskets evne til å tenke som gjør oss så unike sammenliknet med alt annet i universet. Pascal mener blant annet at mennesket er mye mer komplekst enn for eksempel Descartes mente. Fornuften vil aldri kunne tilfredsstille vårt behov for å gi mening til livet. Så det er gudssynet til Pascal som skiller seg ut, han mener at det bare er troen på Gud som kan gi mening til livet.